Alene en tur på Nøstvedt for kveldspostering. Flere observasjoner på og rundt Ilestykket, så jeg hadde bestemt meg for å postere på kollen mot skogen i øst - nord for Ilestykket. Etter 2 timer uten noen tegn til liv, ble fristelsen for stor til å røre litt på kroppen. Jeg listet med ned mot deponihaugen og bestemte meg for å snike ut på kantene av deponiet mot vest og nord.

Skumringen var allerede i gang da jeg kom ut til kanten mot nord - og der! Geit med 2 killinger rett nedunder kanten.... og en bukk helt nede mot veien! Jeg fikk rigget til stolsekken og skulle sette meg ned da jeg dunket borti stolen med kolben. Alle dyra skvatt til, og jeg fikk kastet drillingen opp til kinnet. Bukken var i bevegelse fremover og jeg fyrte av et skudd. Den stoppet, og jeg ladet om, siktet og skjøt igjen. Den kastet seg fremover og ble borte for meg.

Da jeg kom ned til skuddplassen, fant jeg ikke spor av noe slag. Her var rådyra gode! Jeg satte ned sekken og ringte til Dag. Spurte pent om han kunne komme med Sala. Heldigvis - han var hjemme og de tok turen fra Tangen. En time senere var de på plass og letingen startet i mørket. Sala ville motsatt vei, men jeg ledet Sala til der jeg mente jeg så bukken sist.

Etter en runde i skogen kom vi tilbake til sekken der Dag ventet. Jeg tror den ligger bak her sa han - jeg hørte noen lyder!
Vi sjekket - og der lå bukken død i sivet - 10 m fra sekken! For en lettelse!

Når skal jeg egentlig lære at man skal stole på hunden - hver eneste gang!? Tusen takk for hjelpen begge to!!